Det er fire år siden Sandra bestemte ut at hun ønsket å finne ut hva som skjedde med hennes oldefar, far til farmor Unni Karin Lundås som er bosatt på Lundamo. Farmors far var soldat under 2. verdenskrig, og det var ikke bare enkelt å være barn eller mor til det som mange kaller for ”tyskerunge”. Men Sandra var fast bestemt på at hun ville vite mer. Hadde de slektninger andre steder i verden? Hvem var egentlig oldefar?

- Da jeg var 15 år syntes jeg egentlig ikke at jeg lignet noen i familien min. Det var da interessen for å finne ut hvem oldefar var og hvor det egentlig ble av ham etter at han traff oldemor i Nordland under krigen. Det eneste vi visste da, var at han var soldat under krigen, og vi trodde at han var østerriker. Farmor selv har tidligere prøvd å lete etter sin far, men aldri funnet noen svar, sier Sandra Halvorsen.

Sandras leting førte til at kursen gikk mot Tyskland, selv om veien skulle vise seg å være meget kronglete.

Måtte ha farmors samtykke

Sandra brukte sommeren før hun startet i 10. klasse til å skrive brev etter brev. Men overalt møtte hun kravet om at hun måtte ha farmors samtykke.Det gikk greit, og etter hvert begynte hun å finne ut hvem oldefar var.

- Vi visste at oldefar het Walter Günzel. Gjennom kontakt med den ambassaden til Østerrike fant jeg ut at oldefar var fra Tyskland, og at han ikke hadde mistet livet på Østfronten slik farmor trodde. Jeg fikk også etter hvert rede på at oldefar hadde vært gift tre ganger etter at han returnerte fra krigsmarkene, sier Sandra Halvorsen, som av hensyn til familiefreden valgte å vente med letingen til oldemor var gått bort.

- Oldemor ønsket aldri å lete etter oldefar. Jeg regner med at det lå en del vonde minner bak den beslutningen. Det holdt jeg til hun gikk bort, men da ble trangen til å lete etter oldefars spor for stor.

Masse god hjelp

Det er mange som har blitt kontaktet av Sandra opp i gjennom de siste årene. Noen har vært hyggelig og hjelpsom, mens andre igjen har avvist henne fordi hun var for ung til å holde på med slikt.

- Samtalen med Frelsesarmeen var ikke like hyggelig for en på 15 år, men stort sett har jeg møtt hyggelig folk på veien fram mot løsningen. Mange har ikke vært i stand til å hjelpe meg, men alle har gjort det hadde mulighet til. Dessuten fikk jeg jobbe med letingen etter oldefar som et prosjekt på skolen. Læreren min, Bernt Ole Ravlum, har vært til uvurderlig hjelp underveis, og uten hans innsats og hjelp hadde den nok blitt meget vanskelig. Videre var en tysk venninne av mamma god å ha. Hun hadde sine kontakter i Tyskland som hjalp meg videre, fortsetter Sandra.

Det var gjennom disse hjelperne Sandra fant ut at farmor langt i fra var enebarn slik hun selv og alle andre trodde.

Seks søsken

I løpet av siste årene kom Sandra i kontakt med flere av farmors søsken. Oldefar hadde fem barn fra sitt første ekteskap, mens den yngste av søsknene, Klaus, var fra Walter sitt andre ekteskap. I sitt siste ekteskap fikk ikke oldefar til Sandra noen barn.

- Etter hvert som jeg fikk navnene på farmors søsken, kom vi i kontakt både på telefon og mail. To av søsknene er dessverre gått bort allerede, men både Dagmar og Walltraut har vært veldig ivrige i å holde kontakten. Jeg er ikke så flink i tysk, slik at kontakten stort sett har gått på engelsk, men det har gått veldig greit, forteller Sandra.

Oldefar til Sandra har også gått bort. Etter det Sandra vet, døde han i 1995,

Er i Tyskland

Når du leser dette er farmor Unni Karin og Sandra i Tyskland. Etter mange års hardt arbeid skal de to få møte to av søstrene til farmor, og Sandra gleder seg stort til å få møte sine gammeltanter Dagmar og Walltraut. Sandra kjæreste er også med på turen, som er påspandert av farmor, for å forevige oppholdet i bilder og på film.

- Jeg er både glad og spent foran turen. Jeg tror nok dette blir veldig følelsesmessig tøft for meg, men ikke minst for farmor. Hun skal for første gang møte sine søsken, og jeg mine gammeltanter. Turen går først til Hamburg, der vi skal møte Walltraut. Etterpå reiser vi sammen med Walltraut og hennes mann til en by som heter Sharell. Der skal vi møte Dagmar. Jeg er glad for at vi kan få kontakt med en del av slekten vår vi aldri visste at fantes. Forhåpentligvis kan vi knytte sterke bånd, og en vakker dag kommer kanskje de en tur til Norge for å besøke sin familie. Farmors bror, Mannfred, har allerede ytret ønske om at han vil ta en tur, fortsetter Sandra.

Stolt farmor

Farmor Unni Karin er umåtelig stolt over barnebarnet Sandra. Det er også bakgrunnen for at Sandra var selvskreven som reisefølge til Tyskland. Hun gleder seg stort til å møte søstrene sine, men er samtidig spent hvordan møtet blir rent følelsesmessig.

- Jeg har aldri hatt mot til å søke etter hva som skjedde med min far. Derfor er jeg evig takknemlig for at Sandra har gjort jobben for meg. Det er mange følelser i sving i forbindelse med at en plutselig får seks søsken når en har trodd at en var enebarn i hele livet. Men akkurat nå gleder jeg meg stort til å få treffe noen av mine søsken. Det blir nok noe av det aller største jeg har opplevd i hele mitt liv, avslutter en reiseklar Unni Karin Lundås.