MB fortalte historien til Kjell Schevig fra Hommelvik 30. januar.

Småbarnsfaren opplevde at hans da fire år gamle datter ble bortført i 1999. Hun ble bortført av sin tyske mor. I tiden etterpå har Schevig kjempet en fortvilt kamp mot norske myndigheter og tyske domstoler, og har vært nødt til å betale barnebidrag til kvinnen som bortførte hans datter.

Schevig føler seg svært urettferdig behandlet, og mener at norske myndigheter fører ulik praksis for menn og kvinner. Han hevder at norske myndigheter aldri ville akseptert at en norsk kvinne skulle betale bidrag dersom hennes iranske mann hadde bortført deres felles barn til hjemlandet.

Nå har Schevig fått Likestillings- og diskrimineringsombudet interessert i saken. Ombudet har skrevet brev til både NAV Utland og til Justisdepartementets sivilavdeling. Her krever ombudet svar på en rekke spørsmål angående den norske bidragspraksisen i barnebortføringssaker.

Ombudet viser til at dersom NAV Utlands praksis innebærer at det kreves inn barnebidrag fra fedre, men ikke fra mødre, kan dette være i strid med forbudet mot direkte diskriminering.

- Praktiserer NAV innkrevingen ulikt for menn og kvinner i slike saker, spør underdirektør Lars Christensen i Likestillings- og diskrimineringsombudet i brevet. Han vil også vite om NAV har oversikt over hvilke barn som er tatt til utlandet i strid med barneloven, hvor stor andel menn og kvinner som er bidragspliktige i disse sakene og om NAV har statistikker som viser kjønnsfordelingen blant de bidragspliktige i disse sakene.

Da MB etterlyste liknende statistikk fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i midten av januar, svarte rådgiver Elisabeth Sættem følgende;

- Det finnes ingen statistikk på bortføringssaker hvor bidragspliktige betaler bidrag for det bortførte barn.

Hun viste for øvrig til ”noe statistikk” på Justisdepartementets nettsider, barnebortføring.no.

Fra kommunikasjonsstaben i NAV fikk MB et enda kortere svar, da vi etterlyste statistikker på hvor mange barnebortføringssaker NAV-systemet behandler i året, og hvordan fordelingen er mellom menn og kvinner.

- Vi har dessverre ikke statistikker på noe av det du spør om, svarte Marianne Pedersen.

Nå har altså Likestillings- og diskrimineringsombudet engasjert seg i Kjell Schevigs sak, og ombudet ber Justisdepartementet om å lage en oversikt over kjønnsfordelingen blant samværsforeldre og bostedsforeldre som er utsatt for internasjonal barnebortføring.

Ombudet lurer også på hvordan departementets praksis med fri rettshjelp er ordnet.

- Tar departementet hensyn til kjønn ved behandlingen av søknader om fri rettshjelp fra bostedsforeldre som har vært utsatt for ulovlig barnebortføring?, spør Lars Christensen.