19-åringen fra Skjelstadmark har nettopp kommet hjem fra innspillingen av TV-programmet ”Ingen grenser”, som skal sendes på NRK over nyttår.

GÅR MED PROTESE

Hun har amputert høyre fot, og går med protese. Sammen med Lars Monsen og ti andre med funksjonsnedsettinger har hun gått 50 mil i villmarka fordelt på 30 dager.

– Jeg er overrasket over hvor primitiv man kan bli når men er på en så lang tur ute i ødemarka, og hvor mye kroppen egentlig orker og klarer hvis man bare må, sier Siv Toverød.

KREFT

Men la oss gå litt tilbake i tid. Siv fikk beinkreft som 12-åring, og måtte amputere foten. Da hadde allerede kreften spredt seg til lungene.

– Jeg gikk på cellegiftkur, og lå på sykehus et helt år i forbindelse med sykdommen. Når jeg først skulle rammes av en så alvorlig sykdom, er jeg glad for at jeg var så ung. En kommer seg og aksepterer ting fortere når man er ung. Det hadde vært ganske annerledes og gått gjennom det samme nå, sier hun.

MANGE INNTRYKK

Bare noen dager etter turen i villmarka er ferdig, har Siv ennå ikke helt klart å fordøye alle inntrykkene hun har fått.

– Det har skjedd så utrolig mye, og jeg sitter igjen med så mange inntrykk, at jeg vet ikke helt om jeg kommer til å få fordøyd alle sammen før programmene starter i januar. Vi gikk på mange ville og vakre plasser, men jeg var så konsentrert om å klare og løse utfordringene vi sto ovenfor, at jeg ikke helt fikk tid til å virkelig se meg om.

NYTTIG LÆRDOM

19-åringen forteller at hun er sta, og at hun helst ville klare ting selv.

– Det er nok felles for mange av de som var med på turen, og sikkert felles for mange som har en funksjonsnedsetting. Når man er på en tur som denne, handler det ikke lenger bare om meg selv, og man må lære seg til å være åpen for å motta hjelp fra andre, for at hele gruppen skal nå målet sitt. Dette tror jeg er en nyttig lærdom å ta med seg ellers i livet også, sier Siv.

– Ellers tenkte jeg litt på det å vise seg frem for hele Norge med den ”skavanken” jeg har. For meg er det spesielt vanskelig å vise frem det jeg kaller ”lillefoten”, som er stumpen som settes ned i protesen. Er ikke lillefoten et finere navn enn stumpen da? spør Siv.

LITE PRIVATLIV

Så mye privatliv på den 30 dager lange turen ble det ikke.

– Men vi ble vant til det etter hvert. I min alder er det nok en del vanskeligere å være åpen og komfortabel med det handikappet jeg har, enn det er for de som har levd litt lengre med det. Derfor var det god terapi å leve sammen med en flott gjeng, som absolutt ikke tok seg selv høytidelig, og som hadde et avslappet forhold til kroppen sin, sier Siv Toverød.